Jeg satt og så på Elvis på Hawaii sammen med sønnen min på 3. Så av en eller annen tullete grunn så fortalte jeg han at Elvis er død. Da kom såklart det spørsmålet han bruker til alt jeg sier for tida.

– Hvorfor det?

Tja, hva skal man si? Så jeg sa at han hadde spist noe han ikke hadde tålt (og skjønte plutselig at dette ble komplisert å komme seg ut av), og nytt spørsmål kom.

– Hvorfor det?

– Tja.. så tok jeg en laaaaang slurk av kaffekoppen for å komme på noe smart å si, så kom det:

– Jeg skal bli slik.

– Å?

– Ja, synge…

– Ok.

– Da skal folk klappe.

– Ja

– Jeg skal ha slike klær.

– Ok…

– Da skal jeg synge bæ bæ lille lam.

….