Horten har fått et nytt firma å skryte av, nemlig mitt + en kompanjong sitt firma ProCollector AS! Vi skal selge metalldetektorer til hele Horten slik at kommunen kan henge med i kampen om å bli norges rikeste kommune. Man kan nemlig finne gull og andre verdisaker med en metallsøker.
Det første jeg skal gjøre nå som fimaet er stablet på bena er å ta en tur ned til Rådhuset og høre om kommunen sponser minst 5000 innbyggere med metalldetektorer. Da blir det å gå manngard fra tønsberg-grensa i sør til re-grensa i øst og nord. (Vi bør kjappe oss litt med det fordi vi risikerer at tønsberggrensa blir flyttet noe nordover).
Med løse anslag så regner vi med å finne 900 lommebøker uten ID, 1200 gullringer, 2000 andre smykker, 5000 gamle mynter, 10000 gamle gjenstander fra jernalderen og frem til i dag, 50 tonn igjenglemt jern, kobber og andre verdifulle metaller + noen hundre kilo med gull, og så litt søppel. Dette blir da verdier som går rett i kommunekassa.
Formelen blir da slik: Gamle mynter + Horten kommune = Stinking rich!
Regner også med at alle de gamle gjenstandene gjør at vi kan lage et nytt museum i Horten, som blir norges største innen temaet «Gamle ting og litt søppel». Museer for gamle ting og litt søppel er veldig populært i Norge, og i utlandet, så vi regner med at turistindustrien vil blomstre til himmels, og at kommunen da får muligheten til å fullfinansiere turistkontoret Visit Horten og redde kontoret fra nedleggelse.
Senere skal vi også selge gullgraver og gullvaskeutsyr, så da blir det en ny runde nede på Rådhuset, og ny manngard…
Fra spøk til litt ordentlig info, hvis du skal gå med metalldetektor, hvordan gjør du det?
Mange tror at det å gå med en metallsøker bare er å rusle rundt på måfå, hvilket i og for seg heller ikke er helt feil, men hvis man planlegger bare en anelse på forhånd vil man definitivt kunne få et mye mere effektivt søk enn hvis man bare streifer rundt etter eget forgodtbefinnende.
Alt avhenger selvfølgelig av området man skal søke i, og det er klart det er forskjell på en skogteig og en åpen mark, kanskje helt uten beplantning overhodet. Skal man søke i et skogområde bør man først og fremst sørge for at man ikke velger seg ut alt for store områder til å begynne med. Dessuten bør man avmerke hvor man allerede har gått, og ofte er dette enklest med merkebånd. Man henger merkebånd på noen trær i en forholdsvis rett linje, sikter seg inn på et lett gjenkjennbart tre et stykke unna, og deretter gjør det samme der. Deretter går man i en rett linje mellom disse, slik at man hele tiden forskyver søkeområdet med noen meter i den ene eller den andre retningen. Når en avsatt teig er søkt gjennom avmerkes den på kartet, og man forflytter seg tilsvarende i en bestemt retning og begynner forfra.
I åpent lende er det betraktelig lettere, og de aller fleste foretrekker å bare begynne i den ene enden, gå over hele strekningen, gå en meter eller to til siden for deretter å gå tilbake igjen, bare forskutt i forhold til hvor man gikk første gangen. Dette er en svært effektiv metode så lenge den ikke avbrytes, men skjer dette, for eksempel ved pause eller man vil fortsette en annen dag, da kan det være vanskelig å finne tilbake til nøyaktig det samme stedet man avsluttet på. Dette løses enten ved hjelp av gps, eller rett og slett ved at man setter en markør i bakken der man stanset.
Er det flere som går sammen faller det seg mest naturlig å gå side om side hele lengden, for deretter å forskyve rekken tilsvarende før man snur og går tilbake igjen. Mange velger også å bare forskyve rekken sideveis halvveis, for på den måten å søke gjennom området to ganger litt forskutt for hver gang. Dette er fordi det ofte er forskjeller på metallsøkerne som brukes, og ved å «dobbeltsøke» i området, kan man innstille søkerne forskjellig, slik at man ikke bare søker gjennom to ganger, man kan søke på flere forskjellige dyp, og kanskje fintune på forskjellige typer metaller.
Skal man søke i et område med mange veier og stier, faller det seg naturlig å søke på disse først, for så å spre søkeområdet vekselvis ut på begge sider, inntil man overlapper søkeområdene ved hver enkelt vei eller sti. I blandet terreng kan man velge å enten gjennomsøke den ene typen terreng først og så den andre etterpå, eller man kan veksle mellom dem for avvekslingens skyld.
Uansett hvilken teknikk man velger seg er det ingen som er hverken bedre eller mer fornuftig enn andre, og det er opp til hver enkelt hva de synes passer best. Både i forhold til eget ønske og hva som virker mest praktisk i hvert enkelt tilfelle.
