Tekst fra Gjengangeren lørdag 12.juli 2014 (ja, faktisk 2014…)

Ting tyder på at Børre Jacobsen har startet opp et nytt privatkommunalt tilsyn i Horten.

Det har ikke kommet ut noe navn på tilsynet enda, men et navn som er godt kjent fra Inger Lise Rypdals låt «Fru Johnsen» fra 1968 er «Tilsynet for høg moral». Det navnet klinger godt, er veldig beskrivende og kan fint brukes igjen nå i 2014.

I korte trekk
Ordfører Jacobsen skal, i en periode, ha observert sin politiske motstander Torild Brække komme ut fra polet på Sjøsiden alt for ofte (etter hans oppfatning). Dermed får han mistanke om at Brække har et alkoholproblem. Så tar han kontakt med Eddy Robertsen, som er gruppeleder i Venstre. (Venstre er partiet som tidligere høyrepartipolitikeren Torild Brække gikk til da hun skiftet parti for en tid tilbake. Les: http://www.gjengangeren.no/leder/brekke-foler-seg-frosset-ut-av-hoyre-1.7528683)

Honnør til Jacobsen
Det er fint at noen i kommunen endelig tar tak og registrerer polbesøk (og det er ikke pakketurer til Nordpolen vi snakker om her) og andre umoralske handlinger i kommunen vår. Helt siden jeg flyttet hit til Horten har jeg savnet å bli overvåket og passet skikkelig på. Fra nå av er jeg veldig påpasselig i å løfte polposen høyt opp når jeg går forbi kontoret til Børre Jacobsen, jeg vil gjøre det enklest mulig å registrere polturene mine.

Men for å forenkle prossessen med registrering av hortensfolkets polturer så har jeg et forslag til kommunen. Kan vi ikke få en egen enhet, et sentralregister, i kommunene hvor folk må sende inn polkvitteringene sine. Da slipper Jacobsen jobben med å registrere oss, han er tross alt ordfører og har andre presserende plikter i den forbindelse.

Fin sang:

For de som ikke husker teksten på låta til Inger Lise Rypdal:

Jeg vil fortelle hva som hendte på et sted, helt innerst i en fjord.
Der bodde tusen frelste pluss en tenåring og hennes unge mor.
Vel, da skolen var slutt en sommerdag, kom datteren løpende som gal,
og hun sa : mamma, her er et brev til deg fra «tilsynet for høy moral.»

Og i brevet sto: Fru Johnsen, De fostrer dårlig dotter Dykkar sjølv,
De har altfor korte skjørt, og det seiast at De stundom drikker øl.
De må kome på eit møte, det er no ikveld, i Bedehusets sal.
Vi må ta dotter Dykkar frå Dykk, helsing «Tilsynet for høy moral.»

Klokken syv den samme kvelden startet møtet, og med ett så smalt en dør.
Og like inn i salen kom Fru Johnsen, kledd i miniskjørt som aldri før.
Først da hun nådde prekestolen, snudde hun seg, og så ut på den fulle sal og sa:
Jeg har litt å si Dere, voktere av stedets moral.

Der på første benk er bygdas lærer, flere ganger var han på min dør,
og om hans kone var alene når han trodde, ja spør han, de som tør.
Og sekretæren Deres doktor, tør De si oss hvorfor hun dro bort så brått,
og kan de reise Dem, herr ordfører, og si hvor mange drinker de har fått.

Vår kjære pastor og herr lensmann, de som står i spissen for moralen vår,
det var vel altervin på flaskene som Dere bar inn bakveien i går?
Er det fra denne samling hyklere jeg hører at jeg ikke strekker til.
Fordi min skjørtekant er nærmere den himmel dere aldri kommer til.

Ja på denne måten hendte det, jeg vet det for jeg var i samme sal,
og hørte mamma slå ihjel «Tilsynet for høy moral.

Og hørte mamma slå ihjel « Tilsynet for høy moral»