Horten og omegns avdeling av Psoriasis- og eksemforbundet har vært på Bastøy og levert et lyskabinett i fengselet. Nå kan de insatte slippe å dra til Horten for å få behandling. Gjengangeren forteller dette i avisen 10.jan.

«Jeg har plager med tørr og sprukken hud» sier en innsatt ifølge Gjengangeren, som mener at det er fantastisk at foreningen gir bort et slikt apparat til fengselet.  Det er det jo også, fantastisk. Tror ikke det er mange land i verden som gir fanger slik behandling som på Bastøy og noen andre åpne anstalter i Norge.

Her er en av fangene etter behandling med apparatet:

Her er eksempler på fanger fra andre land og andre byer enn Horten, disse sliter også med hudproblemer (dette er tilfeldige eksempler fra USA hvor hudproblemer i fengsler er meget utbredt):

Det ble litt flåsete det over her, det jeg egentlig lurer på er hvor bra man skal ha det når man sitter i fengsel. Den første tanken som slår meg når jeg hører at fangene har fått lyskabinett er at det er de siste som fortjener det.

«Jeg har plager med tørr og sprukken hud og nå slipper jeg å dra til Horten for behandling» sa en fange til Gjengangeren. «Ja, men du skulle ha tenkt på det før du ranet eller drepte noen da, at det kan bli vanskelig å sitte i fengsel når du har hudproblemer» får jeg umiddelbart lyst til å svare.

MEN. Det er jo alltid sånn, ihvertfall for meg, at første tanken ikke alltid er så lur (desverre).
For det er slik at jo bedre et menneske blir behandlet, jo bedre vil det mennesket behandle andre folk. Stort sett er det slik ihvertfall. Så det er kanskje ikke så dumt da at fangene får diverse privilegier, og kanskje ett opphold som faktisk er verdig et menneske?